Arkitektenes historie - hvorfor ser bygg ut som de gjør?

Har du noen gang lurt på hvorfor noen hus har utskjæringer av drager, eller hvordan funkisstilen oppsto? Her får du arkitektenes historie.

Våre arkitekter baner gjerne vei for ny arkitektur og design, men med dyp respekt for arkitekturhistorien vår.

Arkitekturhistorie omhandler arkitektenes historiske utvikling og beskrives ved å se på det politiske, teknologiske, kulturelle og økonomiske aspektene ved den tid byggene ble bygget.

Disse beskrivelsene deles opp systematisk i arkitektoniske perioder og med hensyn på geografiske plasseringer og bygningstyper.

Egyptisk arkitektur - Fra 3000 f.Kr

Egyptisk arkitektur kjennetegnes ofte ved bruk av bygningsmaterialene solbakt mudder stein og stein. Dette da egypterne hadde mangel på treverk, men god tilgang til kalkstein, sandstein og granitt. Stein var hovedsakelig forbeholdt templer og graver, mens murstein ble benyttet ved oppføring av kongelige palasser, festninger og murene rundt byene. Den egyptiske arkitekturen kan deles inn i fire deler; steinarkitektur, trappepyramider, pyramider og templer. Felles kjennetegn for dem alle var at byggverkene ble basert på religiøse monumenter, tykke og massive strukturer og vegger med få åpninger.

Et av de mest kjente byggene innen egyptisk arkitektur og som beskriver stilarten godt er det kjente tempelet i Luxor lokalisert på østbredden av Nilen. Det er antatt at tempelet ble bygget i perioden 1300 f.Kr. Dette var under epoken omtalt som det nye rike i Egypt. Tempelets stil bærer preg av at det kun har vært to faraoer som har påvirket den arkitektoniske utformingen. Selve tempelet begynner med den 24 meter høye Pylon som ble dekorert med scener av Ramesses militære triumfer. Like under stod det to obelisker i rosa granitt, men en av obeliskene ble i 1835 flyttet til Place de la Concorde i Paris der den står i dag. Det er å anta at tempelet ble påbegynt av farao Ramses II og ferdigstilt av farao Tuthmosis III. Tempelet var en viktig del av romersk historie og ble brukt som festning for legionærer og samlingspunkt for de lokale romerske myndighetene.

Tempelet i Luxor

Gresk arkitektur – Fra 700-30 f.Kr

Gresk arkitektur oppstod i arkaisk tid ca 900-500 f.Kr og i antikken ca 500 f.Kr-500 e.Kr, men tidfestes til ca 700-30 f.Kr. Den kjennetegnes ved bjelker og søyler, oftest etter et bestemt systematisk oppsett. Søylene ble satt opp etter tre søyleordener: Dorisk, Jonisk og Korintisk. Dette ble senere hentet opp av romerne som videreførte arven ved bruk av søylene. Det var vanlig å se på søylene som kontraster og som representerte ulike egenskaper ved det maskuline og feminine. Dorisk = styrke, jonisk = visdom, korintisk = skjønnhet.

I det kjente Akropolis i Athen ligger det en rekke templer som godt beskriver den greske stilarten. Her ligger også det mest berømte tempelet av alle greske templer, nemlig Parthenon. Parthenon ble bygd 447-432 f.Kr og måler 30x69 meter. Bygget omsluttes av 8x17 søyler i søylestilling. Både taksteinen og resten av bygget er oppført i pentelsik marmor. Bygningen har noen joniske trekk, men er hovedsakelig i dorisk orden. Søylene i inngangspartiet er korintiske og taket i hoveddelen er kuppelformet, forøvrig med lik diameter som høyden på bygget. Bygget innehar verdens største uarmerte betonghvelv. Under Parthenon ligger rester av et tidligere tempel, det man nå kaller Før-Parthenon. Tempelet er arkeoastronomisk rettet mot stjernehopen Hyadene og ble brukt som skattekammer for byens skatter. Parthenon er en av verdens mest berømte bygninger, snart 2500 år gammel. Arkitektene bak var Iktinos og Kallikrates, og billedhugger Feidias med ansvar for utsmykningen. Athen ble i 1687 angrepet av venetianere, og Parthenon ble hardt rammet. I begynnelsen av 1975 og med støtte fra EU, startet greske myndigheter rekonstruksjon av tempelet. Arkitekter og arkeologer samarbeidet for å rekonstruere templet slik det så ut før eksplosjonen i 1687.

Parthenon

Overgangen fra gresk til romersk arkitektur

Gresk arkitektur bestod hovedsakelig av søyler og bjelker i enkle, men kraftige konstruksjoner. Romersk arkitektur var preget av etruskisk arkitektur, med mer moderne konstruksjonsmetoder. Romerne hentet også inspirasjon fra grekerne, så det som hovedsakelig skilte romerne fra grekernes arkitektur var byggematerialet. Romerne innførte en ny form for betong som muliggjorde konstruksjoner i form av buer og hvelv. Disse konstruksjonene kunne bære tyngre med større åpninger, samt bygninger over flere etasjer. Sementen var oppfunnet, og romerne kunne eksperimentere med unike konstruksjoner og tilpasse etter ethvert behov. Romernes hovedfokus

Romersk arkitektur - Fra 300 f.Kr

Romerne var svært opptatt av god byggeteknikk. De la vekt på å tilpasse bygget etter funksjon, men også etter det estetiske. Romerne skilte seg fra grekerne ved byggemetode da de benyttet seg av lavaholdig jord i mørtelen, noe som gjorde den sterkere. Romerne benyttet gode ingeniørberegninger for å bygge tunneler, bygg, bruer, kloakker og veier. De var fremst i verden når det gjaldt ingeniørarbeid. Det var viktig for romerne med standardisering av utforming. Byggene skulle oppføres med et visst uttrykk og som gjenspeilte minnet om at romerne hadde lederskapet, og at det tilhørte et stort imperium. Byggene hadde derfor en viss likhet og oftest samme funksjon, selv om de geometrisk sett stod langt fra hverandre.

Et prakteksempel på romersk arkitektur med god ingeniørkunst er Colosseum i Roma i Italia. Det er sett på som et av verdens mest imponerende byggverk i verden. Amfiteateret ble innviet i år 80 f.Kr av keiser Vaspasian og renovert i år 455 e.Kr. Colosseum er verdens største amfiteater og rommer hele 50 000 tilskuere. Bygningen har en samlet omkrets på 524 meter og en høyde på 48,5 meter. Kjernen er i betong, tufa og murstein, og den ytre konstruksjonen i travertin (myk kalkstein). Det er hele 80 buede innganger og totalt fire etasjer. Nederste etasjen består av doriske søyler, midten joniske, så korintiske søyler, for deretter korintiske pilastre øverst. For å dekke tilskuere mot solen ble det brukt et enormt solseil som ble båret av stolper på den øverste etasjen. Selve arenaområdet bestod av liggende treplanker. Selve bærekonstruksjonen er utformet ved bruk av hvelv og hvelvbuer, forøvrig et av de første byggene der krysshvelving ble tatt i bruk innen romersk arkitektur. Arkitekten er ukjent.

Colosseum

Bysantinsk arkitektur - Fra ca 380 e.Kr

Arkitekturen ble synlig ved de første kirkene bygd i Det bysantinske riket, hovedsakelig med bakgrunn i den tidlige kristne perioden. En stil preget av mosaikk innendørs og økt bruk av kuppel, et resultat av nye ingeniørteknikker som kom i løpet av det sjette århundre. Bysantinsk arkitektur dominerte den østlige delen av Romerriket under den romerske keiser Justinian mellom 527-565 e.Kr, men har også vært en viktig påvirkning videre inn i dagens kirkearkitektur.

Hagia Irene er den eldste kirken bygget av keiser Konstantin. I tidsrommet 324-330 flyttet keiseren hovedstaden i Romerriket fra Roma til Bysants. I år 381 huset Hagia Irene Det første råd i konstantinopel. Bygningen er omtrent 57 x 32 meter og diameteren av hovedkuppelen er ca 16 meter. Materialene som er brukt er hovedsakelig røde mursteiner, omsluttende med mørtel. Å beskrive arkitekturens utforming kan være noe diffus da kirken er blitt restaurert flere ganger. Arkitekten skal ha tegnet bygningen som et treskipet basilika med to kupler.

Hagia Irene

Romansk og gotisk arkitektur – Fra 1100-tallet

Den romanske stilen var en stilepoke fra middelalderen i Europa og kom på 1100-tallet. Typisk for den romanske stilen var lite bruk av utsmykninger og få vinduer. Konstruksjonen var hovedsakelig rundbuer som hvilte på kraftige pilarer. Det var blitt vanlig med tak av stein fremfor tretak. Det ble først brukt metode med tykke steiner plassert i form av en stor bue. Denne metoden kalles tønnehvelving. Det ble etter en tid mer vanlig å dele opp taket i noe tykke og noe tynnere materialer der man slo buene diagonalt mellom pilarene. Denne metoden kalles for krysshvelving.

Etterfulgt av den romanske stilen oppstod den gotiske arkitekturen. Gotikken ble utviklet i Nord-Frankrike og varte til siste halvdel av 1500-tallet. Den bestod av tre faser; tidlig, høy og sen. Her ble murverket mellom pilarene fjernet og byttet ut med store vinduer. Det som i den romanske stilen ble laget ved runde buer i krysshvelving, ble i gotikken laget som spissbuer. Dette førte til blant annet større høyde under takene. Den gotiske arkitekturen kjennetegnes ofte ved rike dekorasjoner og blader, samt de spisse buene. Et godt eksempel på bruk av stilarten er Stavanger domkirke.

Stavanger domkirke ble bygget i romansk stil på starten av 1100-tallet. Etter ødeleggelse ved Stavangers brann i 1272, ble kirken renovert til gotisk stil. Daværende biskop ønsket et gotisk praktkor med to tårn, høye hvelv i kryss og vinduer i spissbuede former. Han fikk også innvilget ønsket om den store vestportalen. Stavanger domkirke er blant annet kjent som den eneste av Norges domkirker som har beholdt sitt utseende, og samtidig vært i bruk siden 1300-tallet. Stavanger by har nærmest grodd frem omkring Domkirken, og den dag i dag regnes bygget som kjernen i Stavanger sentrum. Domkirken er et levende eksempel på utviklingen mellom romansk til gotisk arkitektur.

Stavanger domkirke

Renessanse arkitektur – Fra slutten av 1400-tallet

Renessansen kjennetegnes som en ny tolkning av den klassiske arkitekturen, og selve ordet renessanse er fransk og betyr gjenfødelse. Renessansen oppsto i Italia på 1350-tallet, men arkitekturen i renessansen oppsto først på slutten av 1400-tallet. Gjenfødelsen eller gjenopplivningen omtaler antikkens filosofi, kunst og kultur og stod til kontrast til det barbariske i middelalderen og gotikken. Innen arkitektur ble antikken på nytt tolket til et enkelt uttrykk i form av verdighet og ro. Det kan deles inn i tre deler: ungrenessansen, høyrenessansen og senrenessansen.

Villa Capra også kalt La Rotonda er en villa plassert like utenfor Venezia i Italia, designet av renessansearkitekten Andrea Palladio. Han var en velkjent arkitekt i Venezia og hans arbeider ble verdenskjent. Palladio har i lang tid blitt sett på som et symbol for klassisismen da han har de to viktigste egenskapene til en renessansearkitekt; planlegging og nøyaktighet. I skissefasen av villaen hentet Palladio inspirasjon fra Pantheon i Roma. I alt han tegnet var symmetri i fokus både utvendig og innvendig. Han var opptatt av at alle rommene skulle være i samme størrelse og helst ligge på linje med hverandre. Dette gjenspeiles i Villa Capra der plantegningene viser symmetri i alle fire retninger. For å oppnå innslipp av lys fra sola inn i alle rom ble tegningen av bygget rotert 45 grader.

La Rotonda

Barokk arkitektur – Fra 1600-tallet

Barokken springer ut fra renessansen og oppstod på 1600-tallet. I renessansen skulle figurer adderes inn som egne selvstendige former, mens i barokken tvinnes de med omgivelsene. Barokkens arkitektur bestod primært av sterke kontraster, harde bevegelser og mye bruk av diagonaler og kurver. Det var mye bruk av dramatiske virkemidler og arkitekturen spilte på følelser.

Et av de mest kjente kunstverkene fra barokken er fontenen i Roma tegnet av arkitekt Nicola Salvi. Salvi ønsket at fontenen “Fontana de Trevi” skulle oppleves som teatralsk og følelsesrik. Ved utformingen av fontenen benyttet han seg av barokkens virkemidler blant annet feiende linjer, kontraster, overdrevent og imponerende. Dette bekreftes ved den enorme størrelsen, hele 26 meter bred og 20 meter høy. Fontenen sto ferdig i 1762. Fasaden gjenspeiler historiene gjennom tidene, vist gjennom korintisk søyleorden. Temaet for fontenen er vannets tilstedeværelse og hvordan vannet konstant er i bevegelse. Vann og steiner går om hverandre og i midten står en bue rundt pallazoens fasade.

Fontana de Trevi

Rokokko arkitektur – Fra 1700-tallet

Rokokko er hovedsakelig en interiørstil som kom på 1700-tallet. For første gang i arkitekthistorien ble rommets helhet betraktet og alt i rommet skulle følge en enhetlig stil. Rokokko arkitektur handlet om å skape illusjoner og minimere overgang mellom vegg, tak og hjørner. Vegger ble derfor ofte utstyrt med speil og rammer for å skape illusjon og spennende optikk. Naturalistiske blomster og ulike rocailler mønstre ble også mye brukt. Fargeholdningen skulle være lys og lett.

Det finnes flere praktfulle rokokkoeksteriører, da stort sett i Frankrike og i Tyskland. Et av disse er lystslottene Sanssouci i Potsdam, Tyskland. Arkitekt Georg Wenzesluas von Knobeldorff ble pålagt å tegne bygget etter kongens planer, i rokokkostil. De likeformede karnappvinduene med statuer foran dekker store deler av vinduene. Dette beskrev kongen svært godt da han var opptatt av å komme seg vekk fra rampelyset. Bygget er stort og gjentagende, med rund kuppel sentrert i topp. Rommene innvendig var fylt av typiske rokokko arkitektur med mye speil, rammer og rocailler mønstre på tak og vegger. Fargene både innvendig og utvendig var lyse, gjerne pastellfarger, med svak kontrast og rolig omgivelser.

Sanssouci i Potsdam

Nyklassisistisk arkitektur – Sen 1700-tallet til tidlig 1800-tallet

Nyklassisismen er en retning innen arkitektur og design som både har hentet inspirasjon fra gresk og romersk arkitektur, men også fra den tidligere klassisismen fra begynnelsen av 1800-tallet. I norden ble nyklassisismen svært populær på 1920-tallet som siste utfall av historisme. Dette før modernistisk arkitektur også kalt funksjonalisme fikk gjennombrudd rundt 1930.

Vi trenger ikke dra langt for å finne bygninger som er inspirert av gresk arkitektur og senere renovert til klassisistisk stil. Oslo børs beliggende ved Tollbugata 2 i Oslo ble innviet i 1829, tegnet av Christian Heinrich Grosch. Bygget har blitt renovert flere ganger, blant annet med ny fasade i 1911, tegnet av arkitekt Carl Michaelsen. Michaelsen ønsket å lage en tempelfront med urskive støttet av seks kannelerte søyler. Søylene er et typisk eksempel på dorisk søyle og representerer styrke. Børsen er oppført i klassisistisk stil, med gresk og romersk arkitektur som grunnlinje. Det er søyler på alle de fire sidene av bygget, totalt 22 søyler. Søylene mot rådhusgata skiller seg ut med vertikal rillestruktur, der resterende søyler har glatt urillet struktur. I Norden ble stilfasen nyklassisisme også kalt Karl Johan-stil. I Norge var Grosch en av de mest betydningsfulle representantene for nyklassisismen.

Oslo Børs

Stål arkitektur – Fra 1850

Under andre halvdel av den industrielle revolusjonen ble det enklere å produsere stål og stålkonstruksjoner ble hyppig brukt i oppføring av bygninger. Dette revolusjonerte mulighetene ved at spinklere konstruksjoner kunne bære mye tross dens størrelse.

Et av byggene som tidlig tok i bruk stål som bygningsmateriale er Clifton Suspension Bridge. En hengebro tegnet av den engelske ingeniøren Brunel. Broen spenner over elven Avon i Bristol, Storbritannia. Det ble brukt 300 meter lange jernstenger med en diameter på 32 mm. Totalt ble det levert 600 tonn barjern. Broen ble ferdigstilit i 1864 og markert med opplysning. Det har i senere tid blitt erstattet med lysdioder.

Clifton Suspension Bridge

Sveitserstil – Fra 1850

Sveitserstil er en stilart som kom til Nord Europa omkring 1840. Den ble først populær i Norge på slutten av 1800-tallet. Stilarten besto av trekonstruksjoner og mye bruk av utsmykninger i tre, og ble utført på villaer, arbeiderboliger og turisthoteller og mer. Karakteristisk for stilen er fremheving av gavler, listverk og høye grunnmurer. Det var svært viktig med detaljer og helhetlig gjentagelse av stilen. Sveitserstilen ble ofte malt med treimiterende farger. Arker, balkonger og tynne søyler ble praktisert på de fleste boliger, og konstruksjonsdeler som bjelker, søyler og vindskier ble ofte skåret i flotte mønstre.

Villa Gräpling er et av de første eksemplene på bolig oppført i sveitserstil. Villaen er tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og ligger på Malmøya i Oslo. Huset er oppført i laftet tømmer og inneholder detaljer av dragestil, hovedsakelig sveitserstil. Det er antatt at boligen ble oppført i 1887 og ble brukt som fritidsbolig av velstående Kristiania-borgere. Det ble i 2009 omgjort til helårsbolig. Villa Gräpling innehar flere detaljer fra sveitserstilen, da med mange utsmykninger på søyler, vindskier og mønedragere. Gjerdet ved terrassen er gjentagende og skåret i flotte former, og vinduene har mange små ruter med egne krysskuler i øvre del. Sveitserstilen varte til omtrent 1935.

Villa Gräpling

Dragestil – 1860-1910

Dragestilen er en arkitektonisk stil som kom til Norge først på slutten av 1800-tallet. Stilen er et utspring fra J.C. Dahls arbeid om å bevare stavkirkene og sammenføye nasjonalromantikken inn i det arkitektoniske. Hovedforskjellen mellom sveitserstilen og dragestilen er at dragestilen ble utført med laftet tømmer og ornamenter som er kuttet som dragehoder. Disse ble oftest plassert på gavlspissene og i underkant av vindskiene.

Et godt eksempel på dragestilen er Frognerseteren resturant i Holmenkollveien i Oslo. Den ble tegnet i dragestil av Holm Munthe, en norsk arkitekt som hovedsakelig tegnet etter dragestilen og som også brukte egenutviklede dragestil blomstre. Frognerseteren resturant ble reist av Oslo kommune i 1891. Det er brukt laftet tømmer og flere detaljer av drageornamenter i både gavlspisser, på mønekammen og langs vindskiene. Dragestilen varte til omtrent 1910.

Frognerseteren resturant

Historisme - 1860-1900

Historismen oppstod på 1800-tallet, særlig mellom 1860 og 1900. De typiske kjennetegnene ved historismen var at den skulle gjenopplive og etterligne de eldre stilutrykkene som barokk, rokokko, renessansen og gotikk. Det kunne godt være en blanding av nystil og gjenbruk av eldre stiler samtidig. Dette er grunnen til at stilperioden ofte kalles for stilforvirring. Noen kaller det også for bløtkake arkitektur, et beskrivende ord da det er en samling av forskjellige stiler.

Et eksempel på historismen er Nationaltheateret der arkitekt Henrik Bull innhentet inspirasjon fra flere historiske stilarter, samtidig som at han tok i bruk nyere metoder. Nationaltheateret deler stilblanding mellom nyrenessansen og nybarokken. Bygget er svært godt bevart og meget påkostet. Det er også noe jugendstil i Nationaltheatret. Arkitekt Henrik Bull var svært kjent for sin dyktighet og har vært med på flere kjente bygg som Nidarosdomen, Kunstindustrimuseet i Oslo, Historisk museum og det nåværende Finansdepartementet.

Nationaltheateret

Jugendstil (Art Noveau) arkitektur – 1890-tallet

Jugendstilen eller art noveau kom på slutten av 1800-tallet, nærmere sagt 1890-1905. Stilperioden tok opphav i kunstbevegelsen og spesielt dekorativ kunst der inspirasjonen var naturens livskraft, linjeføring og høy kvalitet. Det var dessuten svært viktig med det funksjonelle. Det skulle være enkelt, flatt og ofte brede listverk. Bleke og lyse farger på paneler og ellers bleke farger. Det ble brukt mye sprosser i to- og trerams, helst med kryss. Takkonstruksjonen var typisk valm- og mansardtak. Fasaden skulle være asymmetrisk og gjerne flere karnapper og balkonger, da helst med runde eller halvrunde tårn i hjørner.

Eksempel på denne stilen er selve Jugendstilsenteret i Ålesund. Senteret ble etablert av Thor W. Bjørlo og i 2003 offisielt åpnet av dronning Sonja. Det er tegnet av arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg. Det er antatt oppført mellom 1905 og 1907. Bygget inneholder best bevarte interiører fra jugendstilperioden. Utvendig er bygget oppført med enkle linjer, flate detaljer og med typisk karnapp på hjørnet. Vinduene er i torams med sprosser høyt vertikaldelt. Fargene er bleke, hovedsakelig i beige og lys grønn.

Jugendstilsenteret

Tjueårenes klassisisme – 1918-1930

En naturlig fortsettelse på nyklassisimen og empire arkitekturen, men en enda strammere og naken stil. Samtidig skulle utrykket oppleves som majestetisk, harmonisk og rolig. Typiske detaljer fra antikken, både fra gresk og romersk tid. Tidsepoke 1918-1930.

Et prakteksempel på denne stilen er Deichmanske bibliotek i Oslo som kjennetegnes ved rette stramme linjer og preg fra nasjonalromantikken. Hovedfokuset for bygget var funksjonalitet og en bygning med rett stil og lite overdrivelse. Det er majestetisk og relativt rolig uttrykk. Biblioteket ble tegnet ved inspirasjon fra de klassiske greske idealene og viser tydelig et gammelmodig gresk utrykk både utvendig og innvendig. Det er søyler i inngangspartiet og sidefløy, og resten av bygget innehar symmetriske former, flere gjentagende. Bygget er tegnet av Nils Reiersen etter at arkitektoppdraget ble lagt ut på anbud. Noen påstår at han fikk oppdraget av den grunn at han valgte et enkelt design som også fulgte rammebetingelsene som var gitt for området.

Deichmanske bibliotek

Art Deco – 1960-tallet

Art Deco var en stilart som tok for seg dekorativ kunst og som ble videreført inn i arkitekturen på 1960-tallet. Stilen kjennetegnes ved enkle former og elegant preg, av og til med kunstige materialer som for eksempel bakelitt. Art deco kan også inneholde egyptiske elementer, funkispreg og moderne stil. Stilen forsvant bruksmessig under andre verdenskrig, men har i senere tid kommet noe tilbake.

Spiret på Chrysler bygningen i New York er et typisk eksempel på denne stilarten. Dette vises spesielt ved det at spiret bærer et elegant preg over seg med detaljer og moderne utforming. Det er også brukt kostbare materialer og kan også oppleves som et kunststykke. Skyskraperen er tegnet av William van Alen og er sett på som New Yorks vakreste bygning med sitt skinnende spir i rustfritt stål. Det dekorative spiret er inspirert av hjulkapslene på en 1920-tallets Chrysler-bilmodell.

Chrysler

Modernisme og funksjonalisme - 1920-tallet

Modernismen er en stilgren innen arkitektur som er sentrert rundt uttrykket “form follows function”, altså at funksjonalitet går først, deretter velger man former etter det. Typiske kjennetegn er industripreget, rene linjer og store flater. Geometriske figurer i tilknytning til funksjonalitet er også svært vanlig. Det er mye brukt frittstående søyler, takhager, fri plan og vindusbånd. Modernismen oppstod på 1920-tallet og fikk gjennomslag i Norden på 1930-tallet.

Stilarten er blitt svært populær blant arkitekter, deriblant arkitekt Le Corbusier og arkitekt Pierre Jeanneret som har tegnet villaen Villa Savoye i Frankrike. Bygget er oppført ved bruk av armert betong og enkle linjer for å fremheve det moderne behovet og utnytte plass og vindusareal best mulig. Taket er funksjonelt og tjener som både en hage og en terrasse. På den måten utvides hagen og glir lett inn i bygget. Planløsningen er uten noen bærende vegger slik at alle innervegger kan plasseres fritt og kun med hensyn på det estetiske. Det er brukt lange horisontale vinduer for god belysning og ventilasjon.

Villa Riise er et av de viktigste byggene i den internasjonale funksjonalistiske stilen i Norge. Villaen er tegnet av Arne Korsmo og Sverre Aasland, og ligger på en sydvendt tomt ved Mjøsa i Hamar. Bygget er karakteristisk med sin klare kubiske form og uten tvil et modernistisk design med spennende interiør i utfordrende farger. Byggherren ønsket å bringe naturen inn i rommene og blant annet beholde nærliggende trær så langt det var mulig. Byggherrens flygel skulle være sentrum av villaen og virke som husets hjerte. Selve bæresystemet er i bærende murverk med murte flater av bimsstein innvendig og murpuss utvendig. Utvendig er det kvadratiske og rette linjer, mens innvendig følger runde buer på vegger og på møbler. Det er benyttet jordfarger til utvendig overflater. Bygget er på 500 m2 bruttoareal og stod ferdig i 1935.

Ekebergresturanten ble tegnet av Lars Backer i 1927 og stod ferdig i 1929. Backer tegnet to forslag for bygget. Et som var tilpasset den eldres smak og et hvor han utfordret det nye. Resturanten er den eldste bevarte modernistiske bygnignen i Norge. Bygget er oppført i betong med grove forskalingsbord som former fasaden og gir den liv. Innvendig er veggene pusset og utvendig slemmet og malt med minerallitmaling. Bygget er formet som en kube med tre fargetoner av gullbrun. I dag er bygget fredet og all renovering skal ta vare på det klassiske, men med hensyn til tiden.

Villa Riise

Postmodernismen – 1970-tallet

Stilen vokste frem i 1960-årene og var svært populær på 1970-tallet. Post på latinsk oversettes til etter og beskriver litt hva postmodernismen kjennes ved. Den er karakteristisk ved bruk av historiske former og fremstilling av elementer på utradisjonelle måter. Det sies at modernismen skapte et engasjement der man ønsket å ta tilbake noe av den typiske arkitekturen fra etterkrigstiden. Det kunne for eksempel være elementer fra antikken som buer, kapiteler og søyler. Form og funksjon skulle gå hånd i hånd, men hovedsakelig funksjon.

Et bygg som godt representerer postmoderne bygg ligger på hjørne i Dronning Astrids gate 2 på Majorstuen. Det ble tegnet av arkitektfirmaet Platou Arkitekter og vi kan se postmodernismen gjennom at bygningen tilpasser seg arkitekturen fra tidligere stilarter i Dronning Astrids gate. På bygget ser vi halvsøyler og kvadrene ved inngangspartiet. Dette er typiske trekk fra klassisismen. Bygget bruker en eksperimenterende stil og på hjørnet står et mektig karnapp med tårn. Geometriske figurer og buer går igjen overalt på bygningen. Fargeblandingen er en sterk turkis farge.

Dronning Astrids gate 2

Strukturell ekspresjonisme – 1970-tallet

High-tech Architecture er også kjent som strukturell ekspresjonisme. Det er en type senmoderne

arkitektonisk stil som kom på 1970-tallet. Stilen gikk ut på å brukte elementer fra industri og teknologi inn i bygningsdesign. Høyteknologisk arkitektur benytter seg av blant annet stål, gass og betong, og forsøker ofte å hente fram det gjennomsiktige i design og konstruksjon. Dette for å kommunisere strukturer og funksjonen til bygget gjennom det ytre og i interiøret. Det er her viktig med tilpasningsdyktige bygninger og bruk av materialer som unngår for sterk tilknytning til fortiden.

Hearst Tower i Manhatten, New York er et slikt bygg. Det er et 46 etasjers bygg på 182 meter. Bygget er tegnet av arkitekt Norman Foster der Foster har benyttet seg av stålrammer i kryss som en del av den synlige fasaden. Mellom stålrammene er det vinduer, ellers ingen andre fasadeelementer. Bygningens konstruksjonsprinsipp og bæresystem er gjort

synlig fremfor skjult. Innvendig står det massive stålelementer i vinklet formasjon og som holder etasjen over. Disse er igjen dekket med blanke stålplater og former kvadratiske søyler. Det er tydelig at Foster har fulgt prinsippet "inside-out" da flere elementer som vanligvis skjules, er her tatt frem og nærmest belyst.

Hearst Tower

Dekonstruktivisme - 1980-tallet til nå

Dekonstruktivisme går under moderne arkitektur og er en spennende fremgangsmåte for å løsrive seg fra et fast oppsett eller kopiering av tidligere strukturer. Her deler man opp bygningsstruktur til mindre deler for så å gjenoppbygge til nye sammenstillinger. Dette begynte spesielt ved den franske arkitekten Bernhard Tschumi, inspirert av filosofen Jacques Derrida. Det blir sett på som en intellektuell måte for å skape nye bygningsutforminger.

Det er flere prosjekter i Norge der dekonstruktivisme er blitt tatt i bruk. Et av disse er Operaen i Oslo, tegnet av Snøhetta og ferdigstilt i 2008. Her ser vi tydelig bruk av dekonstruktivisme ved at arkitektene har hentet ut det mest logiske designmessig for så å sette det tilbake på plass på et annet sted i bygget. På denne måten har de skapt noe originalt, men brukt enkle former som utgangspunkt. Stilen tar utgangspunkt i det typiske for så å bryte med reglene og gjøre det designmessig “feil”, men samtidig estetisk.

Denne stilen brukes fortsatt i dag av norske arkitekter og kan oppleves som en blanding av behov for plass, ønske om funksjonalitet og skape overraskelser estetisk sett.

Operaen i Oslo

Våre arkitekter baner gjerne vei for ny arkitektur og design, men med dyp respekt for arkitekturhistorien vår